Alternative navn for ren kobber

1. Alternative navn for rent kobber

Rent kobber, definert som kobber med minimale legeringselementer (typisk større enn eller lik 99,3 % Cu), er kjent av flere anerkjente aliaser innen industri, metallurgi og handel, som hver gjenspeiler dets egenskaper, historie eller bruksområder:

① Kobber (generelt begrep)

Det vanligste og universelle navnet, brukt i tekniske standarder (f.eks. ASTM, ISO) og daglig industriell kommunikasjon. Det understreker materialets høye kobberinnhold og skiller det fra kobberlegeringer (f.eks. bronse, messing).

② Elektrolytisk Tough Pitch (ETP) kobber

Den mest utbredte graden av rent kobber (f.eks. UNS C11000), oppkalt etter produksjonsprosessen:

"Elektrolytisk": Raffinert via elektrolyse for å oppnå større enn eller lik 99,9 % Cu-renhet.

"Tough Pitch": Inneholder en liten mengde oksygen (0,02–0,05 vekt%) tilsatt under støpingen for å fjerne urenheter (f.eks. fosfor, svovel), og øker duktiliteten og seigheten.

ETP-kobber er standarden for elektriske, termiske og generelle-applikasjoner.

③ Oksygen-fritt kobber (OFC)

En høy-renhetsgrad (f.eks. UNS C10200, C10100) med oksygeninnhold Mindre enn eller lik 0,001 % (C10100, ofte kalt «oksygen-fri høy konduktivitet» eller OFHC kobber).

Oppkalt etter mangel på oksygen, som eliminerer hydrogensprøhet (sprekker ved høy temperatur/fuktighet) og forbedrer korrosjonsbestandigheten.

Brukes i kritiske applikasjoner som vakuumsystemer, halvlederproduksjon og elektriske ledere med høy- ytelse.

④ Rødt kobber (vanlig i ikke-tekniske sammenhenger)

Et beskrivende navn avledet fra dens karakteristiske, rødlige-oransje farge når den er polert. Mye brukt i metallbearbeiding, konstruksjon og forbruksvarer (f.eks. "røde kobberrør" for rørleggerarbeid).

⑤ Innfødt kobber

En geologisk betegnelse for naturlig forekommende rent kobber (finnes i mineralforekomster), men sjelden brukt i industrielle sammenhenger (det meste kommersielle rent kobber er raffinert fra malmer som kalkopiritt).

Nøkkelnotat: Mens "bronse" og "messing" ofte feilaktig brukes for å referere til rent kobber, er de faktisk kobberlegeringer-bronse (Cu-Sn) og messing (Cu-Zn) inneholder betydelige mengder andre metaller og er ikke klassifisert som rent kobber.

2. Kobberinnhold av rent kobber

Kobberinnholdet i rent kobber er strengt definert av internasjonale standarder (f.eks. ASTM B152, ISO 13373) og varierer litt etter klasse, men alle rene kobberkvaliteter krever enminimum kobberinnhold på 99,3 vekt%.. Nedenfor er kobberinnholdsområdene for de vanligste industrielle kvalitetene:

Karakter (UNS-betegnelse)	Kobber (Cu) innhold (vekt%)	Nøkkelurenheter (maks. vekt%)	Søknadsfokus
C11000 (ETP kobber)	99.90–99.95	Oksygen (0,02–0,05), jern (0,005), bly (0,005)	Generelt-formål: Elektriske ledninger, kabler, rør, metallplater og festemidler.
C10200 (OFC kobber)	99.95	Oksygen (mindre enn eller lik 0,001), jern (0,005), svovel (0,002)	Applikasjoner med høy-renhet: Vakuumsystemer, romfartskomponenter og medisinsk utstyr.
C10100 (OFHC kobber)	99.99	Oksygen (mindre enn eller lik 0,0005), totalt urenheter (mindre enn eller lik 0,01)	Ultra-høy-renhet: halvlederproduksjon, kryogent utstyr og presisjonsinstrumenter.
C12200 (fosfor-deoksidert kobber)	99.90	Fosfor (0,015–0,040), oksygen (mindre enn eller lik 0,001)	Sveisede applikasjoner (f.eks. varmevekslere, kjøleslanger) – fosfor eliminerer oksygen for å forhindre sprekker i sveisen.

3. Typisk hardhet for rent kobber

Hardheten til rent kobber er svært avhengig av dettemperament (mekanisk arbeids-/varmebehandlingstilstand)-rent kobber er naturlig mykt og formbart, men kaldbearbeiding (f.eks. valsing, trekking) øker hardheten ved å indusere arbeidsherding. Gløding (varmebehandling) myker den tilbake til den opprinnelige tilstanden med lav-hardhet. Nedenfor er de typiske hardhetsverdiene for vanlige temperamenter, målt i henhold til ASTM E10 (Brinell), ASTM E18 (Rockwell) og ASTM E92 (Vickers) standarder:

Temperament	Beskrivelse	Brinell hardhet (HB)	Rockwell Hardness (HRB)	Vickers hardhet (HV)
Glødet (O)	Fullt myknet ved varmebehandling (400–600 grader, sakte avkjøling); maksimal duktilitet.	35–45	20–30	38–48
Kvart-hard (H01)	Lett kaldarbeid; svak økning i hardhet, bibeholdt duktilitet.	50–60	40–50	55–65
Halv-hard (H02)	Moderat kaldarbeid; balansert hardhet og duktilitet.	65–75	55–65	70–80
Full-Hard (H04)	Kraftig kaldarbeid; betydelig økning i hardhet, redusert duktilitet.	80–90	70–80	85–95
Ekstra-hard (H08)	Alvorlig kaldarbeid; høyeste hardhet for rent kobber, lav duktilitet.	95–110	82–90	100–115

Nøkkelnotater:

Glødet (O) Temperering: Den mykeste og vanligste tilstanden for rent kobber. Hardhet ~35–45 HB gjør det enkelt å bøye, stemple og sveise-ideelt for bruksområder som elektriske kabler og rørleggerrør.

Arbeidsherdende effekt: Hvert kaldbearbeidingstrinn (f.eks. rulle et ark til halvparten av dens opprinnelige tykkelse) øker hardheten med ~30–50 %. For eksempel, gløding av C11000 (35 HB) og deretter kald-rulling til full-hard temperament øker hardheten til ~85 HB.

Hardhet vs. styrke: Hardhet korrelerer direkte med strekkstyrke-glødet rent kobber har en strekkstyrke på ~220 MPa, mens fullt-rent kobber når ~350 MPa.

Testingshensyn: Hardhetsmålinger utføres på rene, polerte overflater (fri for oksidasjon eller deformasjon). Brinell hardhet (HB) er foretrukket for bulk rent kobber, mens Rockwell B (HRB) brukes til tynne plater eller strimler.