1. Kjernekjemisk sammensetning
Kobber-Nikkel (Cupronickel)
Uedelt metall: Kobber (Cu) er den dominerende komponenten (typisk 60–95 vektprosent).
Primært legeringselement: Nikkel (Ni) er det kritiske sekundære metallet (5–40 vektprosent).
Mindre tilsetningsstoffer: Inkluderer ofte små mengder jern (Fe), mangan (Mn) eller sink (Zn) for å forbedre styrke, korrosjonsbestandighet eller bearbeidbarhet.
Ingen tinn: I motsetning til bronse, erstatter nikkel tinn som det viktigste legeringselementet-dette er den mest definerende forskjellen.
Bronse
Uedelt metall: Kobber (Cu) er hovedkomponenten (vanligvis 80–95 vektprosent).
Primært legeringselement: Tinn (Sn) er det tradisjonelle og definerende tilsetningsstoffet (5–20 vektprosent).
Variasjoner: Moderne "bronser" kan erstatte eller legge til andre metaller (f.eks. aluminium, silisium, mangan eller sink) for spesifikke egenskaper, mentinn er fortsatt kjennetegnet til klassisk bronse.
Ikke nikkel: Nikkel er ikke en standardkomponent i bronse, selv om noen spesiallegeringer kan inneholde spormengder (sjelden).
2. Fysiske og mekaniske egenskaper
Kobber-Nikkel
Farge: Sølvaktig-hvit til blekt gull (nikkel lysner opp kobberets naturlige rødlige-oransje nyanse).
Korrosjonsbestandighet: Eksepsjonell, spesielt i marine miljøer (sjøvann, saltspray) og mot biobegroing (vekst av alger/barnakler). Dette er dens mest verdifulle egenskap.
Styrke og duktilitet: Balanserer god strekkfasthet med høy duktilitet (lett å forme, bøyes eller sveises uten sprekker).
Termisk/elektrisk ledningsevne: Lavere enn rent kobber, men høyere enn mange stål; beholder ledningsevnen bedre enn bronse i tøffe miljøer.
Bronse
Farge: Varm rødlig-brun til gyllen-brun (tinn blir litt mørkere fra kobberrødt, men beholder en fyldig jordfarge).
Korrosjonsbestandighet: Bra (spesielt mot luft og ferskvann), men dårligere enn kobber-nikkel i saltvann eller aggressive kjemiske miljøer.
Styrke og hardhet: Hardere og sprøere enn kobber-nikkel (tinn øker hardheten, men reduserer duktiliteten sammenlignet med nikkel).
Bearbeidbarhet og støpbarhet: Utmerket støpeevne (flyter godt i smeltet form, ideell for skulpturer eller støpte komponenter), men mindre duktil enn kobber-nikkel-mer utsatt for sprekker hvis den bøyes skarpt.
Tribologiske egenskaper: Høy slitestyrke og lav friksjon, noe som gjør den ideell for lagre, foringer eller gir.
3. Historisk og moderne bruk
Kobber-Nikkel
Moderne fokus: Utviklet primært for industriell og marin bruk (ikke en tradisjonell gammel legering).
Nøkkelapplikasjoner: Marin maskinvare (skrog, propeller, rør), elektriske koblinger (i korrosive omgivelser), mynt (f.eks. amerikanske nikkel er 75 % Cu + 25 % Ni; Euro-mynter bruker Cu-Ni-legeringer), varmevekslere og avsaltingsanlegg.
Hvorfor det brukes: Prioritert for korrosjonsbestandighet og holdbarhet i tøffe, våte miljøer.
Bronse
Historisk betydning: En av de første menneskeskapte-legeringene (dateres til bronsealderen, ~3300 fvt), som revolusjonerte verktøy, våpen og kunst.
Nøkkelapplikasjoner: Skulptur (f.eks. klassiske statuer, moderne offentlig kunst), lager/bøsninger (slitasjemotstand), musikkinstrumenter (bjeller, cymbaler-tinninnhold øker resonansen), arkitektonisk inventar og antikke våpen/verktøy.
Hvorfor det brukes: Verdsatt for støpbarhet, slitestyrke, estetisk appell (varm farge) og historisk tradisjon.
4. Vanlige misoppfatninger
"Alle kobberlegeringer er bronse": Falsk-bronse er definert av tinn, mens kobber-nikkel er definert av nikkel. Andre kobberlegeringer (f.eks. messing=kobber + sink) er også forskjellige.
"Kobber-nikkel er en type bronse": Nei-deres primære legeringselementer (nikkel vs. tinn) plasserer dem i separate legeringsfamilier.
"Farge bestemmer legeringen": Ikke pålitelig-noen bronselegeringer kan være bleke, og noen kobber-nikkellegeringer kan ha en gylden fargetone. Komposisjon, ikke farge, er den avgjørende faktoren.
